Krik Bildøy

Nytt par er sjøsatt! ...bombe

2008-10-27T05:14:00.000-07:00

Elling Andre og Linn Jeanette.

Her er de. Også så søte som de er.

Hytte- til- hytte -tur: Stølsheimen

2008-10-11T06:41:00.000-07:00

( Ei litt sein oppdatering... bedre seint enn aldri! )
Rute:
Måndag: Lid- Høgabu
Tysdag: Høgabu – Småbrekke – Alexander Grieg
Onsdag: Retur til skulen

Den 17. september kom vi heim frå ein tredagars tur på fjellet i Stølsheimen. Dei fleste er prega av stive skuldrer, støle bein og gnagsår på hoftene, men mest av alt: Prega av ei god oppleving saman med flotte folk og Guds fingeravtrykk i den mektige naturen som omringa oss.
Turen starta med litt nedbør og overskya himmel, men vi la ut på eventyr like vel. Ca 1, 5 time frå Bergen, starta ruta opp mot hytta Høgabu. Skodda møtte oss halvvegs, men tross dårleg sikt og mørke som kom krypande, fann vi heldigvis fram til hytta. Stemninga var rett og slett trolsk der vi vandra på ei lang rekke med nokre få lommelykter som lyste opp få meter uklar sikt. Alle kom fram til den første hytta, og etter eit tørt skift, kosa vi oss med havregrynsgraut som varma ekstra godt i den mørke kvelden. Sjølv om dei aller fleste heldt på å sovne etter måltidet, var det på tide med kveldsprogram, med artige innslag og andakt. Humoren blir tydeligvis ekstra tørr og lattermild på fjellet, enn slik den elles er. Tannpuss blei gjort ute i ein majestetisk nattehimmel. Når ein ser stjernene titte fram i fleire dimensjonar, innser ein kor utruleg liten ein er i denne verda. Venneflokken sov godt den natta.

Dagen der på, var prega av ei strålande sol. Slik som sist tur, blei vi altså velsigna med strålande sol! Landskapet fekk form og vi kunne sjå den fargesprakande naturen. Når sant skal seiast, såg vi heile fargespekteret! Frå knall raudt til lysande lilla. Vi retta nasa mot Alexander Grieg hytta, som tok oss 6 timar. På dei 6 timane, naut vi naturen på sitt beste, hadde pausar med snøballkrig og hadde ”stille stund”, der vi gjekk litt for oss sjølve med fokus på ein samtale eller bønn med Gud. Det er vanskeleg å vere usikker på om det finst ein Gud når ein går i eit så fantastisk landskap! Når vi passerte vatna som låg spreidd, spegla dei den knall blåe himmelen og berga som glinsa i sola.
Etter denne turen trur eg mange har satt pris på Guds eineståande skaparverk, og nytt at tida stoppar litt opp så ein kan senke skuldrene i ein elles travel kvardag. Sveitten rann og mjølkesyra meldte seg, men det var så absolutt verdt det! Bileta syner ein del av det vi opplevde, men ein kan ikkje heilt forstå det før ein går der sjølv, så denne turen anbefalar vi på det sterkaste!

Sjøsetting smitter av en merkelig grunn

2008-09-15T07:07:00.000-07:00

Her må man oppdatere så fort som mulig. For før de kommer opp av sjøen, står et nytt par klar.

To sjøsettninger i dag altså. Og flere står i kø. Du trenger ikke mye tålmodighet skal jeg si deg.

Tredje par ut på en mnd.:

Henrik & Brynhild

Og det fjerde i samme slengen:
Endre & Maria

- Full kontroll

Tur til Ormhillaren!

2008-09-14T11:05:00.000-07:00

Endelig oppdatering folkens!

Krik klassa vendte nesen mot den flotte øygarden man kan finne her i Bergen. På denne turen skulle klassen få oppleve den flotte verdenen under havoverflaten, i tillegg til resten av Guds frie natur. Den første dagen så mørk ut, siden den startet med pøsende regn. Amund, en av våre tre geniale linje ledere, mente at det ville lette utover dagen og at solen ville dukke opp.

Amunds forvarsel viste seg å vere sann. Etter en halvtimes kjøretur og fem hundremeters gå tur – på grus, kom vi frem til basen der vi slo opp fire lavoer. Denne lille indianerleiren ble full av liv da vi fyrte opp bålet og samlet oss etter en liten orienterings runde på holmene rundt oss. Ellen, den geniale stipendiaten, hadde med seg gitar og mange sang hefter som ble flittig brukt i løpet av oppholdet.

Hvilken størrelse mon tro?

Dag to ble utnyttet til det fulle da den barske og drevne dykkeren Børje, kom med dykkerutstyr til oss. Mange latterbrøl veltet frem da vi skulle kjempe om å ta på oss draktene.. mange ble født på ny etter denne turen.

Siden klassen er på rundt tjue stykker, må vi deles opp i 2. Den ene gruppen hoppet i havet, mens den andre gruppen var på land og buldret eller slappet av. For de som ikke vet kva buldring er, så er det en verson av klatring.

Etter en dag med svømming, smaking av kråkeboller, bruk av utedo, romantiske spaserturer og godt selskap, samles vi rundt bålet der mange dype samtaler dukker opp.

Den siste dagen ble også brukt til mer dykking. De som følte at de mestret dykkingen godt, fikk bli me barske Børje til trakter der strømmen var sterkere og der større fisk oppholdt seg. Tross i bare to dager ute i fri natur, begynte lengselen etter en varm dysj å melde seg. Fisken som ble fanget i strømmen, ble brukt i fiskesuppen som avsluttet denne flotte turen.

Forresten, må vi nevne en ting til. Da vi var kommet hjem, og vi snart skulle få ta den etterlengtede dysjen, kom Magnus, den andre av de fantastiske linje lederene, kjørende UTEN tilhengeren med ryggsekkene våres i. Han påsto at det ikke var med vilje, men etter nærmere etterforskning hadde han gjemt tilhengeren lenger oppe i veien.

Turen til Ormhillaren ble en god opplevelse for de fleste. Noen sov ute for første gang, prøvde utedo for første gang og dykket for første gang. Jeg tror mange ble betre kjent etter disse dagene ute i det fri. Naturen kan gjøre mange ting med oss: Den kan minne på oss på at vi setter pris på små hverdagslige ting som en seng; eller på den andre siden: finne ro i sjelen, og rett å slett nyte at vi er til.

Anita er klar!

Loch-Ness...?

Magnus koser seg:

Litt kveldskos:....;)

Ikke alle hadde lyst til å dra hjem..

For masasje-klubben

2008-09-02T11:46:00.000-07:00

Fysisk kontakt og massasje har vist å ha en meget positiv effekt på både nervesystemet, immunforsvaret og hormonbalansen. Massasjen får fart på hele det fysiologiske systemet ved å stimulere muskler og blodsirkulasjonen. God massasje gir også vidunderlig følelse av velbehag, og er et perfekt botemiddel for stress og bekymringer.

OBS OBS!!: Medisinsk sett regnes massasje som en sikker behandlingsform, men det kan likevel være fysiologiske og psykologiske forhold man bør være bevisst på dersom man benytter seg av regelmessig behandling over tid.

Singstar, pysjamas-fotball, sqaush og tennis

2008-09-02T11:16:00.000-07:00

Legger hele sjela inn i sangen. Sånn skal det være.

Hva har vi sagt om masasje offentlig?

Pysjamas-fotball i hallen, og de skjulte klesplagg kom fram i lyset:

Squash og tennis, med instruktør, en hel dag på krik:

Tok ikke lang tid å bli proff:

Sommeren er fortsatt her...

2008-08-31T11:07:00.000-07:00

Liv i livet

2008-08-31T08:51:00.000-07:00

Nå er det fullt liv på Bildøy igjen, og krik-linja i full aktivitet. Hele nitten er med, og enda venter vi på to til. Det er mye å glede seg over, for dette er ingen hvilken som helst gjeng.

I sist uke var vi på Helgatun, hele skolen, fra søndag til tirsdag. På mandagen hadde vi en felles tur opp et lite stykke, og videre fikk vi tilbud om å gå enda lenger. Mange fulgte på. Opp til hele 1358 m.o.h. Fantastisk tur i Guds frie natur.

På kvelden vi det "morro-kveld" som det heter så fint på sørlandsk. Mye latter og kos.

Ellers har uka gått i ett, og flere kommer.

Gled dere...(Fil 4,4)

2008-07-13T16:46:00.000-07:00

Sommeren er her. Sola skinner, og iskremen smelter. Livet er topp, og tiden med venner nytes. Det er flott.

Men om ikke mange dagene, ukene, så er vi på Bildøy! Og på Bildøy bare fortsetter sommeren året ut... Jeg gleder meg til å se dere såkalte "nye" som begynner. Gleder meg til å få kalle dere et navn. Selv om jeg er en av de dårligste til å huske de. Gleder meg til å treffe gamle venner og lærere. Det kommer til å bli litt av et gjensyn.

Igjen vil jeg si: Gled dere!

15. - 20. mai

2008-05-19T06:58:00.000-07:00

15. mai:

Det er to uker igjen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å klare å fortelle alt hva som skjer på skolen for tiden. Det er helt stappet fullt med program, med masse forskjellig. Og det fine med det er at noe passer den ene, og alt annet passer en annen.

Jeg kan jo begynne å fortelle fra en ende. For ikke mange dagene siden tok vi fatt i feiekosten og moppene her på skolen.

Det begynner å bli vår. Og hva passer ikke bedre enn med vårvask!?!

16.mai:

Neste dag var det alt for våre nærmere 100 konfirmanter. Den 16.mai var det fullt opplegg i både gymsal, Alfred kafè(alternativ fredag), og på storskjerm i fordragsalen. Først var det masse pizza til vi var stapp fulle i magesekken, etterpå ble det vist brannkamp på storskjerm, samt bordtennis, fotballspill, brettspill og aktivitet i hallen. Det var utrolig artig, og jeg så utrolig mye energi av disse konfirmantene. Fantastiske!

Etter kampen, som forresten endte med seier til brann (for noen veldig viktig! Skjønner ikke hvorfor!?!) så var det tid for quiz. Bibelquiz, kjendisquiz og første-mann-quiz i en og samme røre. Engasjementet var stort. Det var artig å se. Kvelden seg på etterhvert, og kiosken begynte å gå tom. Før konfirmantene vendte nesen hjem, så var det utdeling av brann-drakt til den eller de som hadde tippet rett resultat på brann-kampen. Det ble disse til jentene:

17.mai:
Norges dag! Alles dag. Dette skal feires. Med god frokost, feising av flagg, nasjonalsang, tog i byen, folkefest, himmelsk middag på Bildøy, og fest i hallen, med tale, sang, og leker. En alle tiders 17.mai-feiring!

18. mai:
To av elevene i år valgte å bli døpt. Det var stort. Her er det bilde av de, Daniel og Marian:

18. mai, natt til den 19.:

Det ble arrangert 70-talls party, som bursdagsfeiring. Henrik og Øyvind (S.) ble 20 den 18., og jeg(Ellen) ble 20 den 19. For en fest! En bursdag jeg vanskelig kommer til å glemme. Gratulerer med dagen! Og takk for gave, og fest!

19. mai:

Viktig dag! Viktig dato å få med seg. Skriv det opp i den 7. sans. Stemmer, jeg fyller 20 år i dag! Hurra for meg! :D

20. mai:

I morra blir det kvinnedag i hallen på Bildøy bibelskole. Alle kvinner er hjertelig velkommen! Aldersgrensen for når en er kvinner er jeg veldig usikker på, men nå er jeg jo passert 20! Det får vel holde.

Nær døden opplevelse!

2008-05-07T09:55:00.000-07:00

Bare tanken hadde jeg gruet meg til i flere uker. Det var som om negative tanker hadde festet seg på hjernehinnen, og ble der. Negative tanker om slit, negative tanker om en styrke jeg visste jeg ikke hadde, negative tanker om hyperventilering, oppkast, amputering av bein, og ikke minst flere uker opphold på et sykehus. Det ble nesten som et forbi, en angst.

Sola skinte, det var vindstille, og alle forhold var tilrettelagt for en helt aldeles strålende tur. ...for noen. Vår proffsykelist Per hadde valgt og lede klassen opp Ulrikken, over hele vidden, bort til Fløyen, og ned til bussen igjen.
Jeg prøvde å sku på en indre motivasjon før turstart. Men motivasjoen var på bunn etter første lille bakke. Mount Everest ble plutselig snudd om til å være en umenneskelig ting å gjøre.
Det må være filmtriks.

Jeg hadde klart å holde følge med gjengen et stykke, det for å holde min ekstreme dårlige kondis i skjul lengst mulig.
For jeg visste det ville bli oppdaget en gang i løpet av turen. Vi hadde kommet halvveis opp Ulrikken, og tårnet på
toppen var mulig å se.
Men bakken opp var et forferdelig syn. Jeg kjente melkesyre i beina, og leggene var stive.
Alle negativ tanker svirret oppe i hodet mitt. Og det ble ikke bedre da
jeg hele tiden fikk spørsmålet "Går det bra med deg Ellen?". Er det ikke lov
å ha dårlig kondis her? Alle er ikke skapt for å springe opp de bratteste bakker, og mange ser ikke poenget heller.
Jeg klatret nærmest, det mest for å slippe å bruke beina, for de føltes ikke som var der. Jeg gikk og gikk, men toppen kom meg
ikke nærmere. Et håpløst prosjekt. Motivasjon var ikke tilstede, og den var heller ikke på vei. Den bare gravde seg ned ettersom jeg ble forbigått av en mann i 60 årene, en far med unge i bæremeis, og ei gravid dame. Hvor får folk energien ifra? Skal det være mulig å være så dårlig?

Jeg bet tennene sammen, og etter noen krampestopp, så kom jeg meg til toppen. Et mål hadde blitt nådd, og grensene spengt, samt pulsen min. Det var glede.
Etter en liten pause var vi i gang videre, og jeg hadde fått beskjed om at nå var det bare nedover til Fløyen. Fantastisk. Jeg nøyt det så lenge jeg kunne. For ikke før vi hadde gått 100 meter var det til med klatring igjen. Var vi ikke ferdig med bakkene?!?! Neida, bakker var det nok av. I hver
oppoverbakke var motivasjonen på bunn, og med en gang vi kom
på topp steg den til topps. Sånn holdt det på fram til vi var halvveis,
og satte oss ned for å spise lunsj. Det smakte med mat, og ikke minst med hvilepuls.

Etter en halvtime med andakt, mat og utsikt var vi igang igjen. Nå gikk det mye bedre, og veien fram til Fløyen og ned gikk fortere enn forventet. Jeg lå i lederposisjon. Men flere ting er ihvertfall sikkert, at jeg ikke skal gå den turen en gang til før mer trening, at jeg skal ta med meg en unge så det ikke ser ut til at jeg sliter med kondisjonen, og at jeg skal sørge for å ta med meg et skilt hvor det står: "Jeg var her for andre og siste gang." Jeg er glad jeg slipper å klatre opp himmelen når livet her på jorden en gang er slutt.

Forandring fryder

2008-05-04T12:14:00.000-07:00

Oppussing er på gang, og denne gangen ikke småtteri. De triste rommene fjernsynsrom-Line og datarom-Per, er i ferd med å bli forvandlet til Buå-kafè. Det er som om "ekstrem oppussing"-programmet er og filmer på Bildøy for en kort periode, og gjerne "1-2-3-oppussing" og "norges styggeste rom" og. Pussing av tak, maling av
vegger, maling av dører, opp med kafèbenker, kafèstoler, ny sofa,
tv på veggen, og inn med "buå"-kiosken. Det er fantastisk. Nei, jeg sier ikke mer enn; Forandring fryder.

Og det er ingenting i veien for at foreldre kan hjelpe til. Når som helst, hvor som helst. Her er Stein og Kari Irene Godtfredsen i sving med siste innspurt:

Åpningsfest finner sted mandag 5. mai, i "Buå-kafè". (Det blir lagt ut bilder av resultatet)

Fridykking

2008-04-29T11:29:00.001-07:00

Det å ta lappen er alltid stort. Idag tok de aller fleste i KRIK klassen fridykker lappen i dykke paradiset Øygarden minutter fra skoleplassen. Etter en dag med teori og en dag med trening på dykketeknikk i basseng var det klart for ordentlig sjødykk idag. Forholdene var perfekte, vindstilt og sol. Sjøtemperaturen var forfriskende og selv om kaffe er strengt forbudt før dykk våknet vi fort når vi kom oss ut i vannet. Etter blybelte dropp var det fritt fram resten av dagen. Det var mye fint å se på med mye fisk i området og rimelig sikt de fleste plassene. For de som har teknikken inne var det mulighet for undervannsjakt med harpoon i strømmen.
En flott dag på KRIK linja!

Linjehelg

2008-04-28T13:12:00.000-07:00

Sist helg var det linje helg for KRIK linja paa Bildoy. Paa lordag var det klatring paa innendors klatrevegg og squash. Paa kvelden var det pizza middag hos Amund og familie med meget god stemning og morsomheter. Sondag var det overaskelse. Vi fikk kun beskjed om aa pakke matpakke, noen varme klaer og badetoy. Etter litt over en time i bussen kom vi fram til Voss og Voss Rafting Center. Det ble en knalltur paa elva med mye spenning i opp til grad 4 strom etterfulgt av boblebad og grilling. Paa kvelden var vi paa Brann stadion for aa nyte 2-1 seier.

Rafting

Vaar

2008-04-28T10:58:00.000-07:00

Det er blitt varmt i vaeret her paa Bildoy og det medforer flere ting...

Vaarklipp...

Soling...

Og fine skjort...

Vaaren er herlig paa vestlandet!

Grand Prix

2008-04-25T08:11:00.000-07:00

And the winner of Gran Prix 2008, Enn het winnar van Gran Prix 2008, Og vinneren av Gran Prix 2008 er......Faeroeyene!!?!
Ja de vant, og det var velfortjent. Et innslag som fikk frysninger til aa trenge seg opp og ned ryggmargen, et musikkalsk mesterverk levert med presisjon og energi av jentebandet...med en KRIKer med. Ja det er sant, fremtidig KRIK stipp Ellen beviste nok en gang at KRIK er kremen og Musikk er kaka, gode hver for seg men satt sammen blir det noe helt ubeskrivelig.
Med 16 innslag, stor stemning i tettpakket gymsal, stor variasjon paa programmet og utallige talenter bade paa scenen og bak kulissene var dette ifolge mange den storste Gran Prix opplevelsen noen gang paa Bildoy.
De fleste Europeske land var representert med stil under en forestilling som trakk fram alt fra tarer til jubelrop fra publikum. Det var viser fra Sverige, Big Bang "Girl in Oslo" fra Norge, "Connecting People" live elektronika fra Finland, fri-jazz fra Frankrike, "Beautiful Day" fra Ireland, "Wonderwall" fra England, "Summer Lovin" fra Wales, "Jambo" levert av et mannkor fra Tanzvania og mye, mye mer.

Grand Prix bilder paa Picasa!!

Rollebrylup

2008-04-25T07:24:00.000-07:00

Det varte i 4 timer...

Det er mye rart som skjer paa skolen og en relativ fast tradisjon er rollebrylup. Det ligner litt paa virkeligheten bare att det ikke involverer kjaerlighet, er helt sprott og skjer pa en tirsdags ettermiddag.
Spice Girls, Raske Menn, Superman, "Yo", sjalu ex-kjaerester, CSI, Kaptein Sabeltann, pressefolk, feminine mannfolk, cowboyer, Marit & Irene og mange flere fant veien til Bildoy for aa feire den store dagen til Brynhild og Oyvind.
Fra forste oyeblikk var det stor konflikt mellom svigerforeldre, flere som ble arrestert for ulike misgjerninger, oppsiktsvekkende oppforsel fra alle generelt...Det var innviklet taler som trakk fram kontroversielle momenter ved fortiden til baade brud og brudgom, sanger til alle anledninger, og like mange meninger om parets kjemi som roser paa bordet.
Med lammekjott til middag, flott kake bord, enda bedre underholdning og super stemning ble det en kveld som ingen glemmer med det forste.

Rolle Bryllup Album paa Picasa!

Dette ble skrevet paa englesk tastatur...

Kontrastenes Dag

2008-04-16T09:32:00.000-07:00

KRIK BBB Paintball Squad...

Tirsdag er alltid spennende på KRIK linja. Denne dagen er nemlig lagt om som linje fag dag her på skolen og for oss betyr det som oftest en dag tettpakket med spennende aktiviteter. Sist tirsdag var igjen unntak, spennende og variert var det!

Stipp ready for action

Dagen begynte med en tur inn til byen og under Bergen Akvarie for en runde med paintball. En gammel tunnel var plassen for litt kriging oss KRIKere imellom. Tunnelen var fullt med camping vogner, gamle biler, tønner og dekk som sammen med dempet belysning, pulserende musikk og tett tunnel luft gjorde opplevelsen særdeles sterk. Med 500 kuler hver og en time i spill var det full fres fra første startskudd. Alle fant seg til rette i ulike roller for å oppnå spillets mål og stemning var for det meste på topp selv om paintball kuler på nært hold kan oppleves som lite trivelig i kortere perioder. Det var for de fleste første gang med paintball markør i hendene men det satte ingen demper på verken entusiasmen eller kvalit på spillet. Etter en time med jevn konkurranse var det allerede snakk om muligheten for mer av det samme i nærmere fremtid.

Vi er inne i en periode med praksis for tiden og på ettermiddagen var det Ingrid som stod for tur med en svømme økt på Vestkanten Badeland. Før økten startet for alvor benyttet vi sjansen til å slappe av i boblebadet og ta opptil flere turer på de diverse vannsklie mulighetene. Da svømme økten stod for tur gikk det i alt fra vann leker til teknisk opplæring i linjeholdning for så å introdusere klassen til kråling på høyt nivå. Andakt var det også på basseng kanten.

Det var en dag med sterke kontraster og nye opplevelser for alle. En side ved denne linjen er å få muligheten til å oppdage nye aktiviteter som kan brukes i KRIK sammenheng. En annen side av KRIK linja er øvelse i å lede idretts grupper i en balansert økt som gjennspeiler målet med arbeidet i KRIK. Denne tirsdagen fikk vi jobbe med begge disse momentene på en helt strålende måte.

Det er også vert å nevne at været her på Bildøy er strålende for tiden og det blir mye uteaktivitet på oss de neste dagen. Følg med!

Paintball

Bursdagsfeiring har blitt en tradisjon

2008-04-13T06:52:00.001-07:00

Denne gangen var det Bård som rundet tallet tjue.

Det kom som en overraskelse på han, ikke det at han var blitt tjue, men selskapet vi hadde ordnet til i foredragssalen. Der var det kake, vafler, godteri, saft, og pyntet fint til var det og. Med diktopplesning, egen bursdagssang, og opptil flere tørre sketsjer, så ble kvelden mildt sagt artig.

Ja, det er bare å øve seg fram til den nittende mai.

I Guds frie natur

2008-04-13T06:42:00.000-07:00

Våren trenger seg på, og solen skinner som aldri før. Det var da vi fikk idèen om at vi ville flytte onsdagsmøtet ut. Ut i Guds frie natur. Og idèen ble ikke bare en tanke.
Per, Geir og Henrik fikset bål nede ved sjøen, stort bål, og pølsepinner så vi kunne grille pølser etterpå.

Kvelden ble et vitnemøte, og mange gode ord fra Gud ble delt. Rundt bålet satt vi og spilte og sang. Det var en annerledes kveld. En kveld til ettertanke.

Nordhordalandscupen

2008-04-09T00:23:00.000-07:00

Fotballkunnskapene våres er ikke akkurat anerkjent, men vi møtte nå ihvertfall opp. Og vi gav alt, full gass. Resultatene er nå så som så med, men en ting er viktig å få med; bildøyjentene var bedre enn bildøyguttene, siden de vant èn av kampene de spilte, noe som ikke guttene kunne skryte av.

Skryten fikk vi heller på heiinga. For heie, det kan vi. Jeg var helt hes i stemmen etterpå.

Og selvfølgelig, må ikke glemme; det var diktkonkurranse, der alle dikt ble lest høyt over høytaleren. Utrolig artig. Kvelden ble fullkommen.

Bildeglimt fra Tanzania

2008-03-28T09:59:00.000-07:00

Bildøyturnement i sammarbeid med chrisc i Arusha.

Dobesøk må til, selv langs veien.

Te var dagens mellommåltid.

Haydom:

Dette er en av våre.

Rent nyslaktet kjøtt.

Safari:

De elsket ballonger, selv om de ikke visste hva det var, eller hva det skulle brukes til.

Et evig, levende smil.

10 minutter siden!

2008-03-28T07:55:00.001-07:00

Sjøsetting.

Det snødde i går.

Til min store fornøyelse er jeg glad det ikke er meg som ble kastet uti i dag.

Brrr. Kaldt!

Det nye paret ut er altså Anders Sætre og Ellen Marie Johnsen. Ikke Ellen.

Kjærlighet varmer. I dette tilfellet veldig mye.

Bare et bilde jeg la merke til:

Neste par ut? Planlegger de å vente med å bli sjøsatt? Svaret får du på krik-bloggen. Følg med.

KRIK paa Kendwa

2008-03-17T02:14:00.000-07:00

We are back with more exclusive coverage from one of the warmest spots on the globe, live from a hotspot in the south west Indian Ocean this is KRIK Bildoy reporting from Zanzibar!

Anders og Per vandra oppover stranda idag i leite etter billigere mat ettersom shillingene begynner aa minke. Langs veien stoppet vi opp for a reklamere litt from KRIK. Det er kanskje ikke saa dumt likevel siden det utrolig mange norske her. De siste dagene har vi stuset litt pa en som vi har begynt aa kalle "Den Vandrende Masaii". Langt fra steppene i central Tanzania hadde vi diktet en forklaring paa hans bortkommenhet. Det gikk ut paa en evig vandring paa ei tropisk oy en runde per dag uten fremskritt. Idag kom vi over en hel gjeng med de paa stranda, men like rundt hjornet kom det store. Det virker som om de har sett et ookonomisk mulighet og kjoopt seg inn i omraadet ved aa starte sitt eget resort. Vi vandra litt inn paa eindommen deres, men til slutt fikk vi kunn Jambo (Hallo) og ingen Karibu (Velkommen) og ble eskortert ut av ett av de teppe kledd, kjepp baerende stamme menneske. Etter litt mer Masaii inspirert vandring fant vi landsbyen vi var paa leite etter og skaffet oss noodvendig proviant.

Naar det gjelder mat er det vanskelig aa skaffe deg ekte lokal kost paa omraadet. Igar fikk vi tak i harpoon og la ut paa undervannsjakt. Til slutt fikk vi tak i litt ukjent fisk, men paa grunn av at det var saapass ukjent vaaget vi ikke aa smake paa det.

Livet er lett og lekkert men det skal bli godt aa komme tilbake til godt felleskap paa Bildoy. De fleste av oss er enige i at kremen savner kaka...

Over og ut fra Zanzibar. Hilser med noen flere bilder av naeromraadet:)

Vi er tilbake imorgen med flere inntrykk. Snakkes.

Island of Spice

2008-03-16T02:07:00.000-07:00

KRIK exclusive coverage from the tropical paradise of Zanzibar begins……NOW!
KRIK “gutta” (Per, Anders og Henrik) har funnet veien til et postkort-rike uten like. Etter en eventyrlig reise fra Arusha til Dar Es Salaam ogsaa videre til krydderoya er vi vel framme paa Kendwa Rocks Resort paa nord-vest kysten av et av verdens mest exotiske, tropiske destinasjoner. Det er lett aa venne seg til et liv med sol, sjoo og hvit strand. Spesielt naar baade vann og luft temperaturene ligger paa rundt 30 grader, stranda er perlehvit og vannet turkist og krystallklart. Etter to travle uker med mange inntrykk paa fastlandet er oppholdet paa Zanzibar en fin anledning til aa fordoye alt vi har opplevd.
Saa langt er snorkling et av hoydepunktene med hundrevis av fargerike fiskesorter ved korralrev, flott fiskemiddag paa stranda og hummerrode rygger. Ellers gaar det mye i

beach-volleyball, bading, soling og annen form for avslapning. Dessverre er god internettforbindelse vanskelig a finne i dette landet og dermed blir det smaatt med bilder og annet. Men vi kan love fullpakket album med en gang vi er tilbake i Norge.
Plassen vi bor paa kryr av unge misjonaerer fra baade USA og Norge. Vi er ogsa blitt fulgt av en gjeng asosiale svensker siden Arusha, men det er en helt annen sak.

Hvorfor så store forskjeller?

2008-03-15T07:55:00.001-07:00

Hvorfor så store forskjeller? Hvorfor er det blitt som det er blitt? Hvorfor ble jeg hvit, og andre svart? Og hvorfor skal det ha så stor betydning her i verden? Hvorfor er det vi som ender opp med all æren? Hvorfor har penger så stor verdi? Og hvorfor trenger vi ting, når Bibelen forteller om livet? Spørsmål surrer oppe i hodet mitt. Jeg klarer ikke helt forstå.

Vi står opp på morningen, når det passer seg, og setter oss på en hvit poselens do, som kanskje ikke lenger er helt ren. Ikke fordi vi ikke har vann i springen eller såpe, men fordi vi gidder ikke, har ikke tid til å vaske. Vi tar på oss rene matchene klær, gjerne en varm dusj først, selv om vi dusjet i går også. Kjøkkenet er full av mat, og det er bare å velge og vrake i det en har lyst på. Vi spiser oss gode og mette. Skolebussen kjører forbi gratis, og bilen står klar i tunet til å bli kjørt med til jobb. Bilen glir lett over de glatte fine veiene, og tanken slår oss ikke en gang at vi ikke kommer oss fram til jobb. Vi har kanskje enda ikke møtt et problem denne dagen, og om vi møter ett, er det ikke større enn at det lett kan fikses. Dette er hverdagen. Det er ting vi tenker som en selvfølge. Men slike selvfølger er ingen selvfølge på den andre siden av jordkloden.

De starter gjerne dagen i fire-fem tiden, når det enda er mørkt. Vann skal hentes, både til mat, vask og oppvask. I bøtter. Mat stelles i stand, hvis èn er så heldig og har noe mat. Kroppen blir vasket, kanskje i oppvaskvannet, for det var det eneste de hadde igjen. Og de samme skitne klærne blir tatt på nok en gang. Når det er unnagjort kan èn bruke to-tre timer på å komme seg til markedet, og det for å prøve å selge det lille en har for å ha mat til neste dag. For hvem vet hva som skjer i overimorgen, og dagen etter der, og dagen etter der. Og omm ikke dette er nok, så er det en ting som er værre enn værst. Kanskje får de aldri høre det, kanskje blir de aldri fortalt at det fins en Himmel, at det fins et bedre hjem som de kan få del i. Gratis.

Vi kommer på besøk til landet med en kultur vi ikke forstår. Det er ikke mulig og fatte at de står opp kl. 05.00, for å hente vann, for så å koke det varmt så vi kan få vasket oss litt, når de selv vasker seg i kaldt vann. Eller at de lager mat i overflod så vi skal få spise oss mette, selv om det kanskje var den eneste maten de hadde. Det er ikke mulig og fatte hvor de får energien ifra, og den utrolige gjestfriheten de har. Hva har vi gjort for å fortjene dette? Hvorfor skal ikke vi få gi til dem, vi som har både penger, mat og klær. Hvorfor er vi så griske, og tenker bare på alt vi ikke har. Alt vi har lyst på.

Hvorfor er det sånn Gud? Hvorfor ble det ikke fordelt likt? Hvorfor så store forskjeller? Og de vet ikke engang at det er du som er livet.

Karibo

2008-03-12T07:37:00.000-07:00

Engelsk tastatur (ae, oe, aa) og et trangt kontor paa et hotel i Arusha er det som skal gjoere det mulig aa holde dere litt oppdatert om KRIK turen til Tanzania. For de fleste paa tur er dette den siste dagen. I morgen vender de hjem til Norge via Nairobi og Amsterdam etter en tur som har forandret en og hver som har hvert med. Det kommer flere innlegg framover naar vi har god internet muligheter hjemme som skal fortelle mye av det vi har opplevd. Gjennom text, bilder og video skal vi gjoere vaart beste til aa dele denne opplevelsen med dere.

Noen av hoyde punktene paa tur siden siste oppdatering paa Haydom haar vaert:

- Moete i bushen en times kjoering fra Katesh der 1500 av lokal befolkningen fikk se kristene musikk videoer og Jesus filmen paa sitt stamme spraak ute paa deres egen kirkebakke.

- Safarii i Tarangire National Park der vi saa leopard og sikkert 100 elefanter.

- Besoeke hos en Masaii familie, noe som mange som har bodd her i lengere tid aldri faar oppleve.

- Omvisning paa CHRISC i Arusha, et stort og spennende kristen idretts arbeid i Oest Afrika.

Naar jeg sier at de fleste skal hjem til Norge i morgen mener jeg at det er noen som blir igjen. Tre av oss blir ei uke til for aa oppleve Zanzibar, ei oey pa oest kysten av dette utrolig vakre landet. Der skal vi ha selskap av en misjonaer fra USA og nyte noen siste Afrika inntrykk foer vi feirer paaske hjemme.

Stay tuned for KRIK exclusive coverage of Zanzibar, one of the worlds last untouched natural tropical pearls and the island of spice ;)

Litt fra Tur

2008-03-07T04:04:00.000-08:00

Nå har jeg bare noen få minutter å skrive på, men vi for ta en liten oppdatering.
Turen til Tanzania så langt har vært over all forventning. Selv om vi har bare vært her i knapt ei uke er det utrolig mange inntrykk og opplevelser som gjør at turen kjennes mye lenger ut. Vi er nå på Haydom etter opphold i byen Arusha, safarii ved Lake Manyara, opphold på en bibelskole, og besøk på flere spennende misjonsprosjekter underveis.
Moral i gruppen er på topp selv om flere har slit med helsa og litt kultur shock.
KRIK gjengen har spilt en fotball turnering i Arusha der vi kom på andre plass i vår gruppe men kom ikke videre i turneringen. Ellers har vi tapt det meste til stor glede for motstandere og de mange lokale tilskuerne som møter opp. Vi spiller kamp i kveld mot Haydom Stars og håper på seier.
Tanzania er et utrolig spennende land og det kristne arbeidet i landet er til stor inspirasjon for alle på turen.

Nå er tida på dataen i ferd med å gå ut, men vi satser på en litt mer detaljert oppdatering når vi kommer tilbake til byen Arusha til uka.

KaN mEr Gå GaLt?

2008-02-27T12:23:00.000-08:00

Det begynte i august/september, vi hadde bestemt at vi skulle til Kenya med Helge som reiseleder. Han hadde være der nede mange ganger før, og kjente en del folk, så dette skulle gå fint. :)
Noen måneder etter fikk vi beskjed om at Helge tok seg et år permisjon for å trene Brann2, som han hadde blitt spurt om. Han kunne da ikke bli med til Kenya som planlagt. Trist var det, men vi hadde jo kjempe god erstatning; Amund Langøy, som hadde sitt første på Bildøy som lærer.
Da var vi klar for Kenyatur med Amund i spissen. Julen nærmet seg, og som de fleste vet, ble det uro i nettopp landet Kenya. Vi ble rådet til å ikke reise.
Nå begynte det å haste litt. Hvor skulle vi reise? Hvem kjente vi der nede som vi kunne ringe? Hva skulle vi reise å se? Spørsmålene surret ganske godt oppe i hodet til Amund.

Han begynte å sjekke. Og det tok ikke bare litt tid, men MYE tid. Både sent og tidlig jobbet Amund, og litt etter litt begynte små brikker å falle på plass. Ann Karin, lærer på Bildøy, fortalte at hun hadde en bekjent som har vært en del nede i Tanzania og jobbet, men at hun nå var hjemme i Norge. Valfrid var navnet. Hun ble ringt, og sa seg villig til å være med og guide, med litt skepsis til en hel gjeng som hun ikke kjente fra før. Etter mye jobbing begynte det å ligne et program til to ukers opphold. Dette kom til å bli spennende, og vi kom til å oppleve noe ganske likt som det som vi hadde tenkt i Kenya. Valfrid kom på besøk til Bildøy, og fikk snakket og sett oss som skulle være med. Skuldrene ble senket, og hun begynte virkelig å gleder seg, like mye som oss.
Vi reiste hjem på vinterferie for å hente eventuelle ting å ta med ned, samt pass og vaksinekort. Nå begynte det virkelig å nærme seg. Vinterferien ble slutt, og vi hadde ladet opp. Men da kom beskjeden. Kona til Amund, Åshild som ellers er ei helt fantastisk, gledesspredene dame, hadde fått tarmslyng. Hun hadde operert i magen i vinterferien, men tilstanden til å passe på to små gutter alene i to uker, var ikke så veldig bra. Det vil si at Amund som hadde ringt opp og ned telefoner og var klar for å reise ned som reiseleder, måtte si seg fra plassen. Kunne dette bli værre?
Ja. For to-tre personer ble spurt om å ta plassen til Amund, men p.g.a. kort tid og andre planer i veien, så gikk ikke dette. Omtrent en uke før avreise sa bibellærer Morten Torsvik seg villig til å være med. Takk. Snakk om sporty mann. Knall.
Nok en gang ble planene da endret, og det fire dager før avreise. Morten ble neddopet med sprøyter, og gjorde seg klar med pass og alt. Planlegging for pakking ble klargjort, og vi var klar. Men i går kom ikke Morten på jobb. Nei, for han hadde blitt forkjølet. Forkjølet, nå? Det var ikke akkurat en passende tid.
Fremdeles er han litt småforkjølet, men vi håper og ber alle om at det skal gå over til i morra. For da er det avreise. For et styr. Alt dette, all planlegging, alle tårer, alle skuffelser, alle gleder, alt. Men på tur skal vi. Og foreløpig er det planer om at vi skal til Tanzania. Men helt sikker kan vi ikke være.

Vi kommer til å savne deg Amund.

Snart er vi her...

2008-02-26T11:24:00.001-08:00

Stemninga er rar. Stemninga er rar her på Bildøy. Tror det kribler litt i magen til alle. Både til de som reiser "over there",
USA, og de som skal møte afrikansk kultur. Tenk, nå er det bare to usle små dager
igjen. Men mye kan skje.
Noen må ta de siste sprøytene, malariatabletten kjøpes inn, solariumet kjøres for fullt, felles ting samles inn, samt passene og vaksinekort, solkrem, caps, lommelykt, bibelen;
pakkinga er i gang. Dette blir spennende. Jeg kjenner det på meg.

(Søster Sissel`s reisebag)

Nå gjenstår det bare å pakke kofferten

2008-02-23T12:50:00.000-08:00

Mange har nok hørt om våres afrika-tur, men hvor skal vi egentlig? Det har jo alltid vært snakk om at vi skulle reise til Kenya, og det pleier å være den årlige turen for krik-linja sammen med tjeneste 1-linja. Men planene er endret for i år. P.g.a. uro nede i Kenya så ble det i år tur til nabolandet; TANZANIA!

Dette blir knall! To uker i Tanzania, med afrikansk kultur, annet språk, og møter med nye fantastiske mennesker. Det er et helt spesielt folk. På en positiv måte. Vi får oppleve de store forskjellene. Masse fattigdom, men allikevel har de så mye å gi. Av seg selv.

Avreise er den 28. februar fra Flesland, og er framme i Tanzania fredagsmorra 29. februar. Derifra reiser vi til Arusha, hvor vi skal være fram til søndagen. Her blir det fotballcup, og vi får oppleve en ekte afrikansk gudstjeneste.

Fra mandag 3. mars til onsdagen er vi i Karatu, blant annet i Manjara Nasjonalpark på safari, og bibelskolen Mbulu.

Videre går turen til Haydom på torsdagen, og med omvisning der. På fredagen får vi møte ungdommene der, og det blir fotballspilling. Det blir en utfordring. Kvelden avsluttes med et kveldsmøte i busjen, Hara, hvor vi har fått spørsmål om å ha en andakt som da blir oversatt til deres språk. Det kan bli en spennende opplevelse.

Lørdagen den 8. mars: Kvinnedagen, vel å merke. Da reiser vi videre over Basotu til Katesh. Her blir det kirkebesøk, og vi besøker Kirkholm familien, som er misjonærer der nede. Her blir vi til søndag.

Fra mandagen 10. mars og fram til vi reiser tilbake torsdag den 13. mars, så reiser vi tilbake til Arusha. Da stopper vi innom Tarange Nasjonalpark, og det blir noen litt mer avslappende dager på slutten. Litt for å fordøye de masse inntrykkende etter så mange opplevelser.

Nei, det er ingen tvil om at dette kommer til å bli en kjempe opplevelse. Jeg kjenner det kribler i magen. Det skal bli kjekt å bli med inn i kulturen deres, gå med skjørt hver dag, og legge buksene igjen hjemme. Varmt blir det, og kanskje blir vi solbrente, men det hører med.

Nå gjenstår det bare å pakke kofferten. :)

Det er så lite som skal til.

2008-02-21T15:01:00.000-08:00

Det er så lite som skal til. Det er så lite som trenger å gjøres for at ting kan forandre så mye. Noen hundrelapper er nok til at folk kan få leve. Om det så bare er èn krone eller to, så er det ihvertfall mat for noen dager. Hvorfor gir vi ikke mer? Hvorfor lar vi ikke vær med å kjøpe den nyeste buksa, og heller gir pengene til de som trenger det? Vi er så egoistiske. Jeg er egoistisk.
Da vi fikk fastsatt dato på når misjonsløpet var, kjente jeg at jeg gruet meg. Jeg hadde ikke lyst å springe, og kondis har jeg aldri hatt. Det var et ork. Og tungt var det. Men når jeg tenker på det i ettertid så var det ikke så ille likevel. Og når en tenker på hvor mye det betyr for de som virkelig trenger det, var det absolutt verdt det. Jeg kunne gjerne sprunget et par timer til.
Ingen vet enda nøyaktig hvor mye som ble samlet inn, men alt mellom 50 000-100 000. Og det er knall. Tenk det. På to timer. Og det er bare Bildøy bibelskole. Neste år får vi med oss resten av Norge tenker jeg. Kjempe idè.

Vinterferie

2008-02-18T10:02:00.000-08:00

Bål på stranda

Nå er det vinterferie for elevene ved Bibelskolen Bildøy. Den nesten uken er studentene spredt over hele landet for å tilbringe en uke sammen med familie og venner. Det er nok mange som er enige om at det blir deilig med fri etter flere travele uker på skolen med en del reising og mye teorifag. For noen er dette begynnelsen på en lang periode borte fra livet på Bildøy. De som ikke skal være med på linje turen jobber med egene prosjekter hjemme i studieturs perioden og deretter er det påskeferie. For andre er denne perioden en viktig oppladning til det som for mange blir bibelskole årets hoydepunkt. Sammen med T1 klassen skal KRIK linja på tur til Tanzania fra 28 februar fram til 13 mars. Vi har fått tur plan med noen spennende detaljer om opplegget, men det kommer senere.
Før oppladnings uken var KRIK nok en gang i spissen og organiserte bål brenning på stranda på skoleplassen. Det var en populær afære som nådde sitt mål om a samle skolen til en fredlig stund i Guds natur. Kvelden kunne ikke vært mer perfekt med stjerneklar himmel, nydelig temperatur og vindstill hav. Med varm bål, gitar og sang var stemningen en fin avrunding til den perioden som har vært og en fin innledning til de spennende utfordringene som kommer.
God Ferie!

Kall & tjeneste

2008-02-12T04:28:00.000-08:00

"DU er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle deg derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta deg ikke selv til rette, men strekk deg LANGT så vi bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt deg, skal vi tilgi hverandre. Og over alt dette, kle deg i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender." Kol.3,12-14.
Har du tenkt på det noen gang, at du er Guds utvalgte? At Gud har valgt ut deg, og at han har tenkt ut planer for ditt liv. At han har ledet deg gjennom alle de dager du har fått opplevd til nå. Tenk det.
Det er lett å be når en har det tungt, og alt strider i mot. Jeg har ingen anelse om hvor mange ganger jeg har bedt Gud om styrke, om at Han må hjelpe meg. Men har jeg takket han for at det gikk så godt? Takker du han for at problemet ikke ble noe problem allikevel?Takker du han når dagene er helt toppers? Og når alt faller til rette, på sin plass. Takker du han for hver dag, og for alle de fantastiske menneskene som har gitt deg så mye. For det hjalp deg, gjorde det ikke?
Jeg fikk spørsmålet: Er du klar for å bli tent av Gud? Ja, er jeg det? Er jeg klar for å gi alt over til han? ”For meg er livet Kristus, og døden en vinning” sa Paulus. Tenk det. Tenk å ha en sånn oppfatning, og ha en sånn lyst til å følge Jesus. Paulus har skrevet mange brev og er nok den som har hatt mest innflytelse i kirkehistorien. Han var tent av Gud. Han hadde nøden til å fortelle. Videre sa han: ”Jeg har en stor sorg, og en stadig nød i mitt hjerte.” Jeg lengter etter den nøden. Er det noen som tvinger deg Paulus? ”Ja, Jesu kjærlighet tvinger meg.”

Har du lyst å få denne brannen i hjertet? Har du den allerede?

Du må gjøre som Paulus, les evangeliet, hør det, se det, og bli ledet av det. Og hver dag ikke glem at Han døde for deg, og at Han er ditt liv. Du trenger ikke være redd for at Han vil dømme deg. Du trenger ikke være redd for at du går fortapt. For Han har betalt for det.
”For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” 1Kor.1,30. Jesus er rettferdighet, Jesus er din helliggjørelse, og Han er din forløsning.

Vi har alle et kall, og alle en tjeneste. Den er forskjellig fra person til person. Men den er like viktig. "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt. 28, 19-20.

”You can have all this world, just give me Jesus.”

2008-02-11T03:12:00.001-08:00

Kvelden siger på. Lampa er tent, og bibelen ligger foran meg. Oppslått. Jeg sitter her alene, men samtidig vet jeg at jeg ikke er alene. Jeg prøver å forstå. Forstå det ene mennesket som døde for meg. Prøver å forstå det som skjedde. Det virker så umulig. Det er umulig. Hvorfor skal det være så vanskelig? Hvorfor skal èn bok være så vanskelig å forstå?
Jeg har valgt å bruke et år for å bli bedre kjent med Han. Vi kalte det friår. Men så gikk det opp for meg at dette er nok det mest nyttige året i mitt liv. Det er nå jeg må ta valget. Evigheten eller fortapelsen. Egentlig er det et ganske teit spørsmål; vil du leve evig, eller vil du gå fortapt? Selvfølgelig vil èn leve evig. Men hvorfor er det da så mange som velger fortapelsen? Det undrer meg.
Det kan ikke bare være fortiden eller skylde på press fra venneflokken. Èn må jo ha en mening om det som vil komme. Tenk Han kommer snart igjen. Kanskje nå i skrivende stund. Ville jeg da blitt med?
Det er så vanskelig å vite. Og så vanskelig å forstå. Jeg er så glad for at jeg ikke trenger å tenke på det, for det er Han som avgjør. Men allikevel er jeg så nysgjerrig. Nesten litt redd. Tror jeg nok?
Jeg skulle så gjerne fortalt det til alle. Vennegjengen. Familie. Ukjente. Men det er ikke alltid passende. Tenker du. Men jeg skal fortelle deg en ting at folk lurer på bibelen mer enn du tror. Folk vil høre om du forteller. Selv de du minst hadde ventet.
Hvorfor forteller vi ikke da? Vi vil jo ikke at familie og venner skal ende i fortapelse. Vi vil jo gi dem valget, og de kan jo ikke velge før de har hørt.
Det er så mange spørsmål som surrer oppe i hodet mitt. Jeg er et tenkende menneske. Men jeg har ikke svar på alt. Og da leser jeg:
”Jeg vendte mitt hjerte til å lære visdom å kjenne, og jeg så på det strev og kav folk har her på jorden – verken dag eller natt får de søvn på sine øyne. Da så jeg at det er slik med alt Guds verk at menneskene ikke kan utgrunne det som hender under solen. Hvor meget et menneske så strever med å granske det, kan han likevel ikke utgrunne det. Og selv om han sier at han nok skal forstå det, er han likevel ikke i stand til å finne det ut.” Pre. 8, 16-17.
Sånn er det med Gud tror jeg. Samme hvor mye vi prøver å fatte hvor stor Gud er, så er det ikke mulig. Det skal ikke være mulig. Det eneste èn trenger å vite er at Han frelser oss, om vi tror. Èn trenger bare å tro. Det er alt. Tro at Han døde på korset for oss, at Han er Guds sønn, at våre synder blir borte om vi ber om tilgivelse. Da får vi leve evig. Tenk det. Det er rart å tenke på. Nesten litt usannsynlig. Men sant.
Jeg syns også det er vanskelig å vite Guds plan med alt. Får aldri noe direkte svar. Men allikevel går livet videre, og jeg har tatt valg. Det vil si, Gud har vært med i mine planer. Eller er det jeg som har vært med i hans planer?
Det viktigste valget vi tok sammen var at jeg vil følge Han, og Han er med meg. Det er rart. Endelig er jeg sikker. Han gjør meg sikker. Han vil lede meg. Det fortalte Han meg.

Når krikere møtes

2008-02-11T02:46:00.000-08:00

Noen ville nok tro at musikklassen var på vei til Hemsedal sist mandag. Men det var riktig nok krik-klassen. Stemningen i bussen på høy, høyere, høyest. En evig syngende medley fra Bildøy til krik høgfjellsenter. Ingen kan motsi at krikere ikke kan synge.
Vel oppe i høyden, og barmhjertige som vi er, okkuperte vi de beste sengene, før Sagavoll-, Nordfjord-, og Anskar-krikere ankom plassen. Boblebadet var også ledig, så vi så ingen grunn til å ikke bruke det. Her skulle livet nytes.
Kvelden kom sigende på, og etter å ha bruk all energi på å treffe bekjente og ukjente, dro vi dyna over hodet ganske fort. Evt. soveposen om du vil.
Tirsdag morgen, nærmere bestemt halv 8, ble frokost servert. Deilig frokost. Det skulle gjøre godt før aktivitetene. Men først en time med det aller viktigste; Guds ord. Roald Kvam, vår kjære humoristiske bibellærer ledet oss inn i den første av fire bibeltimer. Interessant, spennende, nyttig, artig og lærerikt å høre på (klarte ikke bare velge to ord).
Aktivitetene som vi kunne velge mellom var isklatring, kiting, telemark (A, B, eller C), Alpint (A, B, eller C), snowboard (A, B eller C), og avansert snølek. På telemark C var det en gjeng med Bildøy-krikere, bare Bildøy. Telemark C er vel å merke for nybegynnere. Alle kan ikke være like gode i alt.
Med godt mot tok vi beina fatt og spente på oss utstyret. Vi tok noen prøverunder i barnebakken, før vi ganske fort tok den 8-seters stolheisen opp til toppen. Jeg skal bare si dere det, at telemark ser lettere ut enn det er å utføre. Så mye teknikk hadde jeg aldri trodd at det var. Men vi er jo kjent for å ikke gi opp, og det står vi for.
Halv ett var det felles lunsj i varmestua. Her gikk samtalen i dagens prestasjoner, og flauser. Det smakte med mat før en ny økt i bakken.
Minibussene stod klar halv fire, og det gjorde vi og. Med armer og bein i behold var neste stopp dusjen. For noen, varm, for andre, iskald.
Kvelden fortsatte etter middag med underholdning fra skolene. Her hang latteren løst. Trodde ikke vi kunne være så morsomme. Tabbedressen ble også utdelt til dagens største tabbe. Den skulle brukes i bakken dagen etter.
Trøtte tryner møttes i spisesalen halv 8 neste dag. Det tar på å få med seg alt. Etter morgensamlingen var det på med skiklær igjen. Siste innspurt i bakken for noen. Nå var det bare å lære seg telemark fortest mulig, og jeg kan innrømme at det var rett før jeg ga opp telemarksvingene, men det er ikke noe å snakke om.
I 4-tiden samla gjengen seg i høgfjellsenteret. Kitinggruppa kitet uten vind i dag, så der ble det ikke mye futt. Trøstet med god mat før vi forflyttet oss opp hvor vi fikk høre tale av Kjell Marksett.
Tabbedressen ble ført videre til dagens tabbe, og en badedrakt til beste tabbe av lederne. Og hvem passer ikke bedre den enn Amund(bilde). Stemmer, Amund Langøy fikk den etter å ha blitt fortalt tabben med litt overdrivelse.
Amund, klar iført badedrakt til frokost torsdags morning. Må si du kledde den Amund. Ingen tvil.

Bibeltime før det var klart for isklatring for noen. Skikkelig fasinerende må jeg si. Stå nedi en foss som var fryst til is. Og at det går an å klatre med pigger på fjell visste jeg ikke. En artig, og positiv opplevelse. Men veldig tungt. Du har gjort det gått når du har valgt telemark først i to dager, og så isklatring. Da er du liksom støl overalt!
Vel tilbake til en varm dusj, og kokken som hadde vært syk var tilbake. Da snakker vi lunsj. Nei, middag mener jeg. God middag. Selv om det var fisk.

Siste kveld, og da er det sosialt. Da er det ikke tid til å gå og legge seg. Prat, sang, underholdning, vitser, brettspill, og ikke minst kortspill. De siste var vel i seng i 4-tiden. Og da var det ikke like lett å holde øynene åpne dagen etter kl halv 8.
Men tidlig frokost på fredagen og, før siste bibeltime med Roald Kvam.
Så var det å ta hendene fatt og vaske, rydde, pakke ut og støvsuge så det suste i veggene. For et krikteam. Unnagjort på to timer. Ingen problem.
Avslutningen på uka ble med lek og morro, og ikke minst velsignelsen. Vi hadde en helt fantastisk uke, med et knall opplegg. Kunne ikke blitt bedre. Det var så genialt gøy å treffe alle krikere fra andre kanter av landet. Vi er nesten som en familie. Storfamilie.